ANNE-GRETHES BLOGG

NÅ ER VI PÅ EGEN HÅND, STÅR DET BRA TIL MED DERE OG BLIR DET NOE LUTEFISK PÅ DERE? Vi er midt i lutefisksesongen, vi er også midt i den tøff nedstegning. Vi er inntil beinet trøtte av isolasjon, spritvask, munnbind, dårlige smittetall, uro og engstelse. Holder vi ut? Sitter vi stille å båten og følger skipperens instrukser? Eller stritter vi imot, nekter å tro på fakta, roper og skriker, starter protestmarsjer, som om det hjelper.  Det er nå vi kan vise om vi er ei mus eller en mann(ok, overført betydning, menneske). Vi kan roe oss ned, tenne et lys, ringe en venn, gå en tur, bruke PC-en, nettbrettet eller TV-en.  Min løsning på singellivets kjedsomhet er gammel og velkjent, lag mat!  Skjønner at det ikke passer på alle, men etter så mange måneder så kjenner vi alternativene. Så hold ut. Når man lager mat så  kommer utfordringen når man skal spise alene.  Der er enkelte matretter som definitivt er en lagidrett. For å nevne noen: Fårikål Lutefisk Vinterskrei med ...

 BARE NAVNET BÆRER MED SEG EN SMAK AV LUKSUS, KONTINENTALE RETTER OG "FINE DINING." Egg Benedikt, en frokost for dagdrømmene,  kokt kveite, ferske asparges også til å dyppe sprø deilige pommes frites i, passer faktisk og som dip til mange grønnsaker. Det er jo litt av ei liste, men i dag skal min saus få følge et stykke ørret, litt agurksalat og en dasj rømme. Kanskje det er litt rar at jeg ikke har prøvd denne før, noe som er så vanlig. Selvsagt har jeg spist Hollandaise før, men det har vært fra pose. Nå har jeg altså i min Corona-nedstengte situasjon fått en inspirasjon ti å være litt kreativ på kjøkkenet. I dag ble det Hollandaise Den lekre gule klatten, ellers var jo bildet temmelig dårlig Oppskrift 200 gr smør 2 eggeplommer 2 ss vann 1/2 ts ferskpresset sitronsaft salt Smelt smøret og sett til side. Varm eggeplommer og vann i vannbad, slik: Fyll en stor gryte halv med vann, og sett en mindre gryte i den større. Bland eggeplommer og vann i den lille gryten. Varm opp vann...

NOVEMBER, LAVE SKYER, TETT REGN, SUR VIND. HVA ER MERE PASSENDE ENN INNEHYGGE MED EN VARM SUPPETALLERKEN? Ja de damene jeg holder meg sammen med på tirsdagene, de var i all fall enige i det.  Den vanlige spaserturen på tirsdagene savnet vi ikke i dette været. Savnet etter hverandre derimot, det ville vi nok kjent på hvis vi hadde avlyst helt. Det er ikke første vinteren det blir litt mange avlyste turer i de mørkeste vintermånedene. Heldigvis så har vi alltid plan B klar. Kafebesøk, kinobesøk og hjemmebesøk alle alternativer bruker vi. Denne svarte novemberdagen var det i min stue vi møttes. Som alltid dekket jeg bord og koste meg med det.  Ja da er vi klare Det var bare en enkel selleri pastinakksuppe, men det varmet og smakte Den ser jo litt blek ut, skulle jeg prøvd med gurkemeie? Det er mulig at vi i våre yngre og kjappere dager hadde satt hjemmebakte kaker på bordet til kaffen. Nå for tiden var vi såre fornøyd med et raskt besøk i frysedisken på Meny  Kjøpebakst...

KANSKJE DET ER FLER ENN SOM JEG FÅR ET SNEV AV BRAKKESYKE, OG LITT ANGST? Hva gjør man da? Hele verden er stengt ned, tv-titting kan bare holde oss ei stund, selv valgkamp og valg i USA tar slutt(for alle andre enn en).  Man kan snakke i telefonen, man kan lese ei bok, noen har hjemmekontor og bruker Zoom eller Teams, andre igjen blir flittige strikkere.  De som bor sammen med noen kan i det minste krangle litt, eller kjæle litt. Alt etter behov og ønske. Noen kan alle gjøre, være litt snill med seg selv, tenne et lys, fylle et glass og ellers tenke gode tanker. Ser da ganske hyggelig ut dette, eller hva?\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\0 Gå en flott tur, smil og hils på dem du møter, kjennes litt bedre da.  Vi har jo nok natur å ta av. Tar du med deg en venn og holder avstanden, kan samtalene bli gode. Tar du med deg et kamera, får du på en måte et et ekstra øye. Du ser litt annerledes på ting og vurderer kanskje omgivelsene med litt nye øyne. Forrige helg var det nydelig vær o...

ALLE SYNES VI DETTE NESTEN ER UVIRKELIG , VELDIG TRIST OG IKKE MINST VELDIG SKREMMENDE. Corona eller Covid, navnet skjemmer ingen, men det vekker mange følelser. Har og følelsen av at mange ser seg om etter en huggestabbe, noe å la det gå ut over.  Akkurat der har valget i USA kommer meg til hjelp. Hvem ellers kan vi snakke ned, le av, være sinte på, kjefte og være redd for enn Trump. Spør du meg er det det eneste han gagner til. Hvis jeg skal være alvorlig og legge galgenhumoren bort ei stund, så har jeg nettopp ryddet bort det vakkert dekkete høstbord hvor det skulle sitte middagsgjester i morgen. Lutefisken og akevitten lurte i det fjerne, men der får den bli for denne gangen. Jeg har skrevet om det før, hvilken glede jeg har av å invitere folk, planlegge handling, mat og bord, lage mat og se at mennesker hygger seg og trives. Denne gangen måtte vi altså avlyse. Trist, men det mest fornuftige med folk over 70. Eller kanskje vi like godt skal si, det mest fornuftige uansett alde...

  ET UTBRUDD AV ENEGI, VIRKELYST OG KREATIVITET Det  var det jeg opplevde her en ettermiddag. Symaskinen sto stille og halvsovende i en krok, der den ante fred og ingen fare. Det var ingen som hadde etterspurt dens tjenester på mange evigheter. Da jeg kom farende tror jeg den fikk et lite sjokk.  Både symaskinen og jeg lurte på hvordan dette skulle gå, husket vi egentlig hvordan det var, hvordan løses denne oppgaven? Jeg koblet til og sjekket at det var tråd der det skal være tråd og at den var tredd riktig. Så hentet jeg fram det stoffet jeg ville bruke, lette fra den gode stoffsaksa mi og tenkte ut den planen som skulle bli ei kappe til kjøkkenvinduet.  Symaskinen stilte opp uten problemer, saksa virket som bare det, den som sviktet var jeg.  Den første planen gikk i vasken, start med å rekke opp, tre lange sømmer. Sånt tar jo tid, men etter 3-4 timer hadde jeg ei kappe klar. Oooh, Den så ikke ut!!! En liten smal tøyremse der det skulle være en raus, flott kap...

NÅR MAN SOM JEG SAMTIDIG KAN DELE MED GODE VENNER RUNDT BORDET,  FOR MEG FINS DET IKKE MYE SOM ER BEDRE. Ute mørkner himmelen, skyene blåses dit vinden vil og en og annen regn-eling klasker mot vinduet. Inne bobler gryta med fårikål, den fyller leiligheta med minner om barndom og trygghet. Bare tanken på å lage fårikål til seg selv og ingen andre, den var nesten ikke til å holde ut. Min tankegang er slik, a lt man deler vokser og alt man holder for seg selv minsker. Fårikål, det var det vi skulle snakke om. Engang stemt fram som Norges nasjonalmatrett. En rett alle har et forhold til, som alle med en komfyr og ei gryte har laget. Jeg kommer ikke å nærme meg tanken at noen trenger oppskrift fra meg på fårikål. Det er ikke engang sikker at alle liker denne maten.  Det store spørsmålet som popper opp blir da, hva har dette innlegget på en matblogg å gjøre? Vel, kort fortalt, jeg fikk endelig lyst til å begynne å skrive igjen. Hverdagslivet høsten 2020 er jo helt spesielt for alle...