ANNE-GRETHES BLOGG

ALLE SYNES VI DETTE NESTEN ER UVIRKELIG , VELDIG TRIST OG IKKE MINST VELDIG SKREMMENDE. Corona eller Covid, navnet skjemmer ingen, men det vekker mange følelser. Har og følelsen av at mange ser seg om etter en huggestabbe, noe å la det gå ut over.  Akkurat der har valget i USA kommer meg til hjelp. Hvem ellers kan vi snakke ned, le av, være sinte på, kjefte og være redd for enn Trump. Spør du meg er det det eneste han gagner til. Hvis jeg skal være alvorlig og legge galgenhumoren bort ei stund, så har jeg nettopp ryddet bort det vakkert dekkete høstbord hvor det skulle sitte middagsgjester i morgen. Lutefisken og akevitten lurte i det fjerne, men der får den bli for denne gangen. Jeg har skrevet om det før, hvilken glede jeg har av å invitere folk, planlegge handling, mat og bord, lage mat og se at mennesker hygger seg og trives. Denne gangen måtte vi altså avlyse. Trist, men det mest fornuftige med folk over 70. Eller kanskje vi like godt skal si, det mest fornuftige uansett alde...

  ET UTBRUDD AV ENEGI, VIRKELYST OG KREATIVITET Det  var det jeg opplevde her en ettermiddag. Symaskinen sto stille og halvsovende i en krok, der den ante fred og ingen fare. Det var ingen som hadde etterspurt dens tjenester på mange evigheter. Da jeg kom farende tror jeg den fikk et lite sjokk.  Både symaskinen og jeg lurte på hvordan dette skulle gå, husket vi egentlig hvordan det var, hvordan løses denne oppgaven? Jeg koblet til og sjekket at det var tråd der det skal være tråd og at den var tredd riktig. Så hentet jeg fram det stoffet jeg ville bruke, lette fra den gode stoffsaksa mi og tenkte ut den planen som skulle bli ei kappe til kjøkkenvinduet.  Symaskinen stilte opp uten problemer, saksa virket som bare det, den som sviktet var jeg.  Den første planen gikk i vasken, start med å rekke opp, tre lange sømmer. Sånt tar jo tid, men etter 3-4 timer hadde jeg ei kappe klar. Oooh, Den så ikke ut!!! En liten smal tøyremse der det skulle være en raus, flott kap...

NÅR MAN SOM JEG SAMTIDIG KAN DELE MED GODE VENNER RUNDT BORDET,  FOR MEG FINS DET IKKE MYE SOM ER BEDRE. Ute mørkner himmelen, skyene blåses dit vinden vil og en og annen regn-eling klasker mot vinduet. Inne bobler gryta med fårikål, den fyller leiligheta med minner om barndom og trygghet. Bare tanken på å lage fårikål til seg selv og ingen andre, den var nesten ikke til å holde ut. Min tankegang er slik, a lt man deler vokser og alt man holder for seg selv minsker. Fårikål, det var det vi skulle snakke om. Engang stemt fram som Norges nasjonalmatrett. En rett alle har et forhold til, som alle med en komfyr og ei gryte har laget. Jeg kommer ikke å nærme meg tanken at noen trenger oppskrift fra meg på fårikål. Det er ikke engang sikker at alle liker denne maten.  Det store spørsmålet som popper opp blir da, hva har dette innlegget på en matblogg å gjøre? Vel, kort fortalt, jeg fikk endelig lyst til å begynne å skrive igjen. Hverdagslivet høsten 2020 er jo helt spesielt for alle...

 JA, DET AVHENGER VEL AV HVOR GODT DU ER INNE I DEN AMERIKANSKE BARBECUE-TRADISJONEN.  Noen er jo det, og elsker amerikansk grillmat, noen elsker bare grillmat og noen av oss har skjønt at vi kan plukke med oss det som passer, enten vi snakker amerikansk, norsk eller asiatisk. Jeg har altså plukket med meg denne grønnsaks-salaten fordi den er god og fordi det er en enkel rett å lage med hverdagslige ingridienser.  En tredje årsak er at den passer så godt en til en helt mengde forskjellige stekte matretter. Prøv den med stekt laks, namm, namm. Den kler jo faktisk den blå keramikkskåla.  Oppskrift 2 stk gulrøtter 1/4 hodekål el spisskål 1 grønt eple 1 dl lettmajones 1 dl lettrømme salt  pepper  1 ss sitronsaft. Snitt eple, kål og gulrot, gjerne med en mandolin, eller et rivjern.  Bland majones, rømme og krydder, deretter blander du alt sammen.  Det erfullt mulig å lage sin egen smak hvis du tllsetter urter etter smak og behag. Har og smakt denne med...

 KANSKJE BARE SOM JEG HAR VÆRT RELATIVT SENT UTE I ÅR. Her ble det sannelig august før makrellen kom på bordet. Men som alltid, den er en delikatesse.  Det er ofte de enklest ting som restarter min nysgjerrighet på matretter.  Alle andre dfager går jeg rundt og lager mat på autopilot. Plutselig er det en liten hendelse som får meg i gang igjen. Denne gangen var det en kort liten video på YouTube, der ordene salat og agurk hoppet opp og fanget blikket mitt. En amerikansk oppskrift på agurksalat, har du hørt på maken? Da jeg hadde hørt og lest, skjønte jeg at dette  var noe jeg kunne bruke til bl.annert den urnorske matretten, stekt makrell. Der er den amerikanske, slik ser den ut. Det er jo slett ikke sikkert at du på noen måte, eller i dine villeste fantasier tenker å endre på familiens nedarvede mattradisjoner, jeg kunne ikke drømme om å oppforder til en slik helligbrøde. En annen person, foreksempel en nordlending som ikke har noe sterke tradisjoner rundt makr...

  SVARET FOR MITT VEDKOMMENDE ER UTEN TVIL HAVET OG FJÆRA. Derfor la jeg la en tur til Mølen her om dagen, og da tenkte jeg at jeg skulle til havet. Det rare paradokset dukket opp, da jeg var på vei hjem og det gikk opp for meg at jeg hadde holdt meg i skogen hele turen. Mølen trenger kanskje en forklaring for dem som ikke bor i larvik. Hva er det og hvorfor er det er spennende sted? Mølen i Vestfold er en del av Nord-Europas største endemorene fra siste istid. Den starter i Finland går gjennom Sverige inn i Norge gjennom havet og dukker opp i Vestfold, der kaller man det Vestfoldraet. Tvers gjennom Larvik, med Bøkeskogen på toppen, over Farriseidet, der  krysser den og jernbanen og E 18. Eller er det motsatt? Så fortsetter den gjennom Brunlaneshalvøya, og kommer frem i dagen som ei diger rullesteinsstrand mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her har den navnet Mølen. Der forsvinner den igjen ned i havet og dukker opp utenfor Kragerø hvor den heter Jomfruland. Fasinerende ikke sant...

HVOR MYE FRA TIDLIGERE LIV OG VANER OVERLEVDE?  Det er mulig at noen spekulerer litt over disse spørsmålene, eller kanskje ikke. Hvordan det nå enn er, så kommer jeg til å avsløre noen av disse mysteriene litt etter litt gjennom disse dagboksnotatene/Bloggen. Det kommer selvsagt til å bli endringer. Nye interessefelt, vel egentlig gamle, men nye på disse sidene. Javel, ikke så spennende, men det er det jeg har å tilby. Selvsagt ispedd litt matlaging og påfølgende oppskrifter.  Det første jeg skal ta tak i er fredag og mine fredagsritualer. Ha det med engang klart, der blir det ikke mange endringer.  Selvsagt er stedet endret, antallet frammøtte er endret, målet med dette kickoffet før helga er også annerledes. La meg bare innrømme det, kosen er og  annerledes, ikke mindre.  Foreløpig er det lyst nå når jeg tar min aperitifè, men det er en utmerket plass å kose seg når mørket faller på. I de myke, mørke augustkveldene er dette et utmerket sted for  kos og hy...