ANNE-GRETHES BLOGG

NESTE ÅR PÅ DENNE TIDEN VIL ALT VÆRE GLEMT. DET VIL BARE VÆRE  ET VAGT MINNE. TENK Å VÅKNE TIL DENNE FANTASIVERDENEN AV ET POSTKORT. VAKKERT JA, UTVILSOMT. De som måker og holder gater og veier åpne, har nok et annet syn på dette. Skientusiaster som elsker de store, hvite vidder gleder seg nok. Vi hageentusiaster er litt mer tvilende. Trær og busker grøsser og lengter mnok mot vår. Forsytiaen ser ut til å knele Litt vanskelig å se for seg at Forsytiaen skal være dekket med gule blomster om et par måneder. Syrinhortensia Denne har også nesten gitt opp og lagt seg utover. Heldigvis blomstrer den ikke før i august. Kristtorn, rosehagtorn og litt av hver av buskap. Stien bort til det bakerste skjulet er såvidt funnet fram under snøskavlene. Epletreet, og buskbommen ved trappa Vanskelig å forestille seg at det er ei trapp opp til den øverste hagen under alt.   Og himmelen er blå Bakom synger skogen, i dette tilfelle Bøkeskogen. Drivende hvit den o...

DEN FREDAGEN VI SPISTE EN FYLDIG OG GOD MATBIT TIL APERITIFFEN, DEN DAGEN HADDE VI EN VELDIG ENKEL MIDDAG Vi har jo ordnet oss slik at vi spiser middag senere på fredagskvelden. Denne gangen ble aperitiffen nesten hovedmåltidet. Det var derfor helt greit at denne gangen besto middagen derfor bare av et stykke kokt fisk og litt salat. Det er klart det var kjedelig, men den gangen var det helt ok. Er vi på diett? Du får tro oss på at det smakte utmerket. Ikke spennende, ikke slik at vi så fram til det måltidet. Med et glass god hvitvin til, så gikk vi glad og fornøyd inn i fredagsnatta. Jeg kan fortelle deg at uten saus til, så blir det tross alt litt kjedelig. Dressing på salaten gir den smakstilsetningen som vi trengte der og da. Oppskrift på dressingen? Jeg bruker det som kalles en fransk dressing eller vinagrette.  Det er en basisoppskrift hvor man kan kan tilsette flere smaker. Denne gangen tilsatte jeg dill fordi den smaken liker vi til fisk. Basisoppskrift ...

ER DU KLAR FOR EN BETROELSE?  DET HANDLER OM SYKDOM. DA KOMMER DET MESTE UT AV BALANSE OG KJENNES VANSKELIG. Siden i november har en smertefull betennelse herjet med en av mine hofter. Konstante smerter har en ugrei tendens til å overskygge det meste av følelser og fjerne all energi. Det som står igjen er en, i bestefall innadvendt, grinete person,  i verste fall et aggressivt og sint menneske. Nå når smertene og er så godt som borte og når humøret og energi er på stigende kurve, da ser jeg at selv min beste hobby som er matlaging og blogg-skriving har blitt skadelidende. Men nå er jeg klar. Det jeg drev på med for ei uke siden var å stryke de gamle dukene mine. De som var gamle da jeg berget dem fra søplet.  De passer godt sammen med det gamle te serviset etter mor. Disse dukene er håndlaget av en dame jeg aldri kjente. Jeg traff hennes mann i 1985, da var han godt over 80 år. Det var ingen arvinger etter dem og han ryddet, samlet i sekker og skulle ...

VI BRUKER MYE TID OG KREFTER PÅ Å FÅ JULESTEMNINGEN PÅ PLASS. Selv om de fleste av oss har gjort det før og vet utmerket godt hva vi ønsker oss av pynt og stas. For noen er det enkelt, for andre er det overdådig med lys og glitter.   Jeg hører med til dem som er veldig glad i jul og veldig nøye på hva jeg pynter med.  Spesielt betyr bordet til julemiddagen mye. I år tenkte jeg å tilføye små grankvister til pynten. Dessverre er det noe som må pyntes med i siste liten,og da vil jeg være opptatt med ribba. Heldigvis var ei datter og ei svigerdatter klar til innsats, de strekte ut duk, de hentet fram sølvtøy, tallerkener og servietter. Maria knyttet røde silkesløyfer på alle grankvister og Lena satte fram det andre som skulle til. Selvsagt var jeg fornøyd, slik ble resultatet. Slik så det ut før gjestene satte et tydelig preg på Vel det er over en uke siden. I dag har jeg fjernet de søte grankvistene med sløyfene på. De litt triste restene Jeg har og ...

DET ER DET VEL MANGE SOM HAR TRADISJON FOR? KANSKJE... Her i heimen var det nok en utdøende tradisjon. Må med skam meddele at vi i årevis har holdt oss med sild fra Denja, Delikat  eller hva de nå måtte hete alle som lager ferdige sildeprodukter. Etter en liten gjennomgang i nær butikkene på jakt etter forskjellige sild eller fiske produkter som skulle glede oss på julebordet 1. juledag.  Til min skuffelse var de enten ikke å få tak i eller altfor dyre.  Denne rundturen i butikkene fikk meg altså inn i tankeboksen. Tanken om at dette kan jeg jo lage selv til en brøkdel av prisen og kanskje til og med med bedre smak, den tanken slo meg. Det er også helt sikkert at jeg vil ha en større glede å sette selvproduserte produkter på bordet, heller enn de ferdigkjøpte.  Tanketiden ble kort, det var jo bare å sette igang. I går kveld var sildfiletene klar og laken kokt, så da vet du det var det bare å fylle på glass.   Dette var det som kom på glasse...

DU VET FRANSKE AFTENER SKJER AV OG TIL, MEN DENNE GANGEN VAR DET IKKE ET FORSØK FRA SOFAKROKEN I HEIMEN. Nei, jeg ble bedt med ut av han smakspanelet, du vet i andre sammenhenger er han leder for ei fransk samtale gruppe. Altså er han også gruppeleder. Så er han styremedlem i en fransk forening som holder foredrag på fransk om forskjellige emner, AF, Alliance Francaise. Den mannen har flere ben å stå på. Det er ikke akkurat mitt naturlige habitat, (halter veldig på fransk), men det er jo hyggelig å besøke hans område og å møte nye og gamle bekjente. Han stiller jo opp på mitt område i så mange sammenhenger, så det skulle bare mangle. Denne gangen var det som sagt foredrag om franske pannekaker. Selv med små fransk kunnskaper fikk jeg med meg litt ny pannekake-kunnskap.  Det er veldig mye mer enn norske pannekaker. Mye lenger historie, en større tradisjon og ikke minst en større variasjon. Crêpes de France @crepesdefrance.no Litt ...

DEN ER IKKE LANGT UNNA, MEN NÅ FOR TIDA ER DET MER SILKEBLUSE OG LEKKER FINGERMAT.   Hva jeg snakker om? Arbeidslivet så klart, den tunge, grå hverdagen hvor vi sitter fast som i ei tredemølle. Du har hørt om den? Kanskje til og med følt på den.  Her kommer tilståelsen: Nå for tiden, når arbeidslivet kaller, da føler jeg hverken striskjorte, grått og tungt eller tredemølle. Når jeg skal på jobb så spretter jeg opp klokken sju, får i meg kaffe og det nødvendige og er ute av huset klokken  åtte.  Rett nede i gata her ligger en undervisningsinstitusjon hvor de har bruk for vikarer av og til. Det er ved sånne anledninger jeg spretter og sprinter med godt humør og blidt fjes. Nyttige redskap Så sitter(el. står og går)jeg der i klasserommet, ser på 20 mennesker som bøyer seg over arbeidsoppgavene sine, konsentrerer seg og samarbeider med lave stemmer. Et rom hvor læring foregår. Noen ganger i stillhet, og noen ganger i forelesninger eller i klassesamtaler. Uans...