ANNE-GRETHES BLOGG

NÅ HAR JEG VÆRT PÅ LETING ETTER BEVIS FOR ST VÅREN ER LIKE RUNDT HJØRNET På denne tiden av året trenger jeg bevis. Uansett vær og føre, så mister jeg på en måte troen på at våren kommer. Sånn føles det. Da er det godt å kunne se på naturen og finne disse små tegnene på at vi er på rett vei og at det kommer til å ordne seg tilslutt. Det jeg oppdaget først var selvsagt disse små skjønnhetene som står like ved inngangen vår Snøklokker De har nok kost seg i vinter under de visne bladene og er nå klar til å åpne seg. Den neste har jeg sett på hver dag siden 13 desember i 2016. Den står i ei potte på trappa og er for det meste bunnfrossen. Ikke at det ser ut til å plage den. Julerosa blir gammelrosa etter hvert som den blir eldre. Ikke ulikt meg, det meste av den hvite uskyldige fargen er borte for lengst, men er ikke den rosa vakrere da? Tenk å klare seg hele vinteren? Det kan være at en ripsbusk ikke utløser hjerteklapp og sterke følelser hos de...

I ET MIDDAGSSELSKAP I TRADISJONENS TJENESTE Tidligere har jeg gitt et lite hint av våre franske tilbøyeligheter. med en ektemann(vaktmester, smakspanel osv, osv) som har bodd i Frankrike, med venner fra Frankrike og nå også med slekt på besøk fra Frankrike måtte det et lite middagsselskap til. I februar, med diskene i butikkene fylte med deilig norsk, fersk fisk så skjønner du vel hvor dette bærer. Selv om prisene koster både skjorta og det hvite i øynene så er det det som må til. Her ligger de på vent, isvann med litt sitron Den flotte og hjelpsomme Meny-butikken her i sentrum av Larvik er en viktig støttespiller. Til og med når det gjelder tilbehør og tips til saus, så stiller de opp med meningsfylte samtaler og gode innspill til maten og serveringen. Uvurderlige samtalepartnere med andre ord. Hva besto menyen av denne kvelden? Jo, bare hør her: Ryggfileter av skrei med poteter, gulerøtter og ertestuing med Sandefjords smør over. Så tradisjonelt som...

SÅ VAR DET DEN HJEMMELAGETE VERSJONEN AV ET DEILIG KLIPPFISKMÅLTID Det er ikke første gangen jeg får inspirasjon av fantastiske måltider på restaurant. Jeg memorerte, lagret i minne og tok bilde for å prøve på mitt eget kjøkken. Å lage et måltid av klippfisk innebærer ekstrem planlegging. Et par døgn i forkant skal den ønskede mengden med speket og tørket fisk legges i vann og vannet skal skiftes flere ganger underveis. Man bør være sikker på hvor mange som skal spise og ca hvor mye folk spiser. Første forsøk I min versjon brunet jeg fiskebitene først i stekepanna før de ble stekt ferdig i stekeovnen. Hver fiskebit ble lagt på en mos av jordskokk. På toppen ligger en klatt ertepure av frosne erter og noen spirer. En passe porsjon av rotgrønnsaker og en frisk syrlig saus. Det er egentlig ikke noe å lage oppskrift om, den gir seg selv. I sannhetens navn må jeg tilstå at dette ikke var det mest vellykkede måltid jeg har servert. Det had...

OPERAEN I KRISTIANSUND, DEN VAR DER SOM RAMME OM BESØKET. DET DET EGENTLIG HANDLET OM VAR JO ET STYREMØTE I SENTRALSTYRET I NORGES KORFORBUND Når deler av styret var aktivt med både på og bak scenen, virket det enklere å møtes der. Det var lange timer ved møtebordet med seriøst styrearbeid som var kjernen i det hele. Et arbeid som kommer landets korsangere til glede. Mennesker fra hele landet møtes for å bruke sin fritid til frivillig arbeid i en organisasjon som er meningsfull å jobbe med. Mennesker som drives av den samme idealismen uten å la følelsene styre.   Da kvelden kom stilte vi i finstasen og lot de lokale operakreftene bevege våre hjerter og da ble det følelsene som styrte. Perlefiskerne på fredag og La Bohem på lørdag Det falt seg helt naturlig... å bli beveget mener jeg. Etterpå var det det mest vidunderlige klippfiskmåltidet på "Smia". Maten på kinarestauranten var og veldig god. En av forrettene ORDENTLIG røkt fisk dandert på en lekk...

NÅR MAN BEBOR ET GAMMELT HUS, DA ER DET LITT AV HVERT SOM ER EN POTENSIELL KATASTROFE. Det "vaktmesteren ", du vet han som og er smakspanel og generell støttegruppe, det han har vært mest urolig for, har skjedd. Vask og avløp fra kjøkkenet gikk tett. Hvorfor er vi ikke sikre på, men i et hus som er ca 130 år gammelt, så sier det seg selv at det lurer noen katastrofer. Noen av avløpsrørene er like gamle som huset. Hvor mange avleiringer som gjemmer seg der, det kan vi bare fantasere om. Eller nei, det orker vi ikke. Vi har forsøkt å holde et ganske strengt regime med hva som slippes ned i kjøkkenvasken, vi har hatt runder med Plumbo og fettløselige midler, spylt ned etter alle kunstens regler gjennom rørene med jevne mellomrom. Allikevel var det full stopp i morges. Ser ikke så verst ut Takk og pris for at "Vaktmesteren" ordnet. Vi har nemlig en klar arbeidsfordeling når det gjelder sånt hos oss. Jeg går på kafe med venninner. Han  snak...

DA KOMMER VIRKELIG EN FRDAGS APERITIFF TIL SIN RETT. Da krøller vi oss sammen i den innerste stua, mellom bøker og rundt om god musikk og samtaler som oppdaterer oss om ting og tang fra uka som gikk . Nei, vi driver ikke problemløsning. Ikke på fredagskvelden. Vi koser oss. Stua er nesten bygd for det. Den gamle porselenshunden til svigermor passer på midt mellom te-lysene Passe rotete og passe slitt i kantene til å la oss slippe skuldrene ned og føttene opp. Legg til bildetekst Hva spiste vi så denne fredagskvelden? Jo hjemmelaget Brandade med små Crostinis til. Det fins mange måter å severe denne pateen på, men vi sverger til det enkle, bare litt små, tørre kjeks. Oppskriften på Brandade finner du hvis du klikker her . Vil du se andre innlegg klikk her

LITT UTENFOR SEDVANE, MEN JEG HADDE SÅ LYST PÅ KALKUN Jeg hadde og lyst til å utforske noe nytt jeg hadde hørt om. Kalkunen har tidligere vært fast innslag på bordet nyttårsaften i mange år. Det har jeg sluttet med, men fremdeles har jeg veldig lyst på denne store fuglen med tilbehør. Det er jo et helt måltid, hvor mange smaker balanseres fint imot alle de andre. I år leste jeg hos Lise Finchenhagen om en ny måte å tilberede kalkunen på. Hun skrev at hun la hele kalkunen i saltlake noen timer før steking. Det er en  annen retning innen kokkeyrket som sier, fyll på med smør eller fløte under skinnet til kalkunen, det vil holde det tørre kalkunkjøttet mørt og saftig. Det er ikke en retning jeg følger. Jeg har heller ikke hatt problemer med tørt kalkunkjøtt. Denne metoden som høres så annerledes ut, fungerte veldig godt Fylt og ferdig, klar til steking Så smurte jeg med smør, salt og pepper på utsiden, det var det eneste fettet j...