ANNE-GRETHES BLOGG

DET ER DET FASTE JULEAVSLUTNINGA TIL KORET MITT De av dere som leser bloggen min fast har nok fått med seg at i hjertet mitt bor et kor som heter Bel Canto. Et damekor med all den sangglede, skikkelighet og sunn galskap som skal til. Etter mange år i det koret er det vanskelig å se for seg livet uten. Som alle andre grupper med respekt for seg selv, så møtes man og sier takk for en godt gjennomført jobb og nyte en form for belønning, et godt måltid rundt bordet i gode venners lag når julen nærmer seg. Med et utrolig høyt lydnivå(men vakkert, vi snakker jo Bel Canto) Flotte damer Slik ser de ut i offisielle sammenhenger. Eller slik San Carlo al Corsa i Roma. Konsentrasjonen er på topp Hva skjer med damer når loddbøkene kommer fram? Tror vi er midt i loddsalget Gevinstene er delt ut, den greske maten fortært, dessert og kaffe satt til livs. I 2017 skal nemlig koret til Hellas. Vi sang som avslutning på kvelden og. Klikk her for mer

DE HOLDER TIL RUNDT SPISEBORDET VÅRT. I ÅR OG`. DET ER KANSKJE PÅ TIDE Å VITE LITT OM DENNE ELSKEDE OG HATEDE MATEN Gjennom årene har det gått opp for meg at lutefisk er ikke lutefisk. Som mye annet laget på kjøkken, så har hver hjemmekokk sin vri, hver spisegjest sine ønsker og ikke minst hver restaurantkokk sin egen bestemte måte. Derfor kan du trygt gå ut fra at jeg har "verdens beste" lutefisk. På dette kjøkkenet i alle fall. Denne pyramideformede strukturen er en fiskehjell. Oppfunnet i Bø i Vesterålen.  For å minne oss om hvor dette kommer fra, så fant jeg et par bilder fra tørrfiskens hjemland. Lofoten og Vesterålen. Det er et ganske imponerende skue. Denne fisken må ikke forveksles med Klippfisk. Råvaren er det samme, men behandlingen er forskjellig. Her henger fisken fra hesje. Hvorfor kan ikke dette gjøres med samme resultat andre steder i Norge? Det kommer av klima. Endelig et område hvor klimaet i Lofoten og Vesterålen er til vår fordel. Det ...

DENNE GAMLE JULESALMEN TONER I HODET MITT Hvert år i november/desember når julerosa blomstrer i hagen min. Det er en så særegen følelse å se på disse skjøre, hvite, enkle rosene midt på vinteren, at det er lite som kan måle seg.  I år har vi ikke snø og gradestokken viser et par plussgrader, men det har vært andre vinte med skikkelig kulde og masse snø, og rosene blomstrer uanfektet av vinteren. Et år måtte jeg til og med børste bort snøen. Men de som imponerer og forbløffer, er de som står i blomsterbedet og har en lavmælt, litt mystisk utstråling. I år har de ennå ikke åpnet seg, desto mer er det å se fram til i januar. Bare se hvor mange knopper den har Bortgjemt i en skyggefull del av hagen står denne planten dryssende full av knopper. Tenk for et skue når de slår ut. Disse er enklere å få øye på De er kjøpt i år på butikk for å pynte opp ved inngangen og trappa vår. Alle planter fins det flere sorter av. Denne hvite er den som blomstrer på denne ...

I DENNE FØRJULSTIDA HVOR TRADISJONENE SIER MÅTEHOLD, TILBAKEHOLDENHET MED MAT OG KOS. KANSKJE NOE LIGNENDE EI FASTETID? I den kalde klare virkeligheten vi lever i så er det jo ikke slik lengere. Alle koser seg som best de kan hele tiden. Vi og, og denne fredagskvelden besto den ekstra kosen i en smakfull, portvinssaus. Jeg trodde og tenkte at portvinssaus var noe eksklusivt og strålende vanskelig. Nesten bare servert på topp restauranter. Der tok jeg feil. Jeg fant denne oppskriften og innså jeg at dette var helt innenfor det jeg kunne fikse på mitt eget kjøkken. Starten var litt prosaisk. En gjennomgang av fryseboks avslørte at en del varer var mer enn klar for bruk. Dessuten er det jo slik at noe må ut før noe annet kommer inn. Relativt enkelt det derre. Der sto jeg altså med litt kalvekjøtt som var ment til en Osso Bucco Italiensk gryterett), Ingen ville ha det, men det kjøttet er litt tørt og med en mild smak så noe jeg tenkte at noe smakfullt ville passe. Og den sausen svik...

DEN HADDE JEG NESTEN GLEMT. UTROLIG NOK, DEN VAR SÅ STOR OG BLE SÅ VELLYKKET Det var den rullen som var påskuddet for å dra til Vestlandet. Ikke at jeg trenger så mye påskudd, hele Bergen er jo full av barn barnebarn og svigerbarn. De er påskudd nok i seg selv. Dattera hadde gjort innkjøp av kjøtt, rulleskinn, krydder, geleatinpulver og nett til å trekke på utsida. Det jeg kaller slagside, kaller vestlendingene altså rulleskinn. Det hun hadde kjøpt var stort, vi måtte først skjære ut noen ribbensbiter. Den erfarne slakteren hadde anbefalt lammeskank som kjøtt til å fylle rullen med. Nytt for meg som trodde at lammebog var kjøttet å bruke. Små biter som man får til fårikålkjøtt har litt mye fett i seg, men kan brukes sammen med det andre. Mors kunstferdige oppbinding Bortsett fra at den er større enn noen jeg har laget tidligere, ca 25-30 cm. Diger! Bortsett fra det, så har jeg gjort noen endringer fra tidligere. brukte lammeskank i skiver som fyll utelot løk ...

OVER HELE LANDET I BYGD OG I BY HOLDER MANGE KVINNER DET FRIVILLIGE NORGE IGANG MED SIN KREATIVITET. Alle tenkelige tradisjonelle kvinnesysler kommer i bruk, pluss noen nye. Hele året sitter kvinner med brodering, strikking, sying, hekling, sylting safting baking og alle de jeg ikke kommer på. Når jula nærmer seg så holder lag og foreninger lokaler. Der er det som oftest og en kafe hvor du kan varme deg på, i det minste en kopp kaffe.   Jeg har og ei slik julemesse hvor jeg kjenner jeg hører til. Kurbadet i Sandefjord er mitt sted. Der har vi et eget bord. Hvem er vi? Vi er Bel Canto, Vestfold. Jeg har nok snakket om dem før. Det fabelaktige koret jeg hører til i og der jeg stiller opp og hjelper til når det trengs. Sist lørdag var det julemesse på Kurbadet og jeg tok min vakt der. Mange flotte ting og et vakkert skue da bordet var ferdigpyntet. Dette var de stolte av Kaker i overflod, og mange kjøpte mye. Fra andre kanten ser det like flott ut ...

VI PRØVER Å HOLDE OSS NOENLUNDE SAMLET OG DET KLARER VI NOENLUNDE HVER ONSDAG. Vi klarer ikke alle, alltid, alt av turer, men mange klarer vi, mange ganger nok til at vi beholder samholdet. Sånn kan det sies, mangeårige venninner som har ruslet og gått, snakket og ledd. Vi har grått og vært grinete. Vi snakker om barn som er ubegripelige, barnebarn som er de beste av det beste. Noen har miste ektemenn og noen har funnet gamle kjæreste. Alle har vondt et eller annet sted. Alle synger når muligheten byr seg, og de fleste danser innimellom. Grove vitser bli mottatt med glede og rå latter. Politikken ordener vi som oftest på ei formiddagsstund. Både lokalt og nasjonalt, men vi rygget litt og ble litt tause etter valget i USA. Vi gjentar oss selv og så går vi på kafe, ofte. Er filmen god nok så tropper vi opp på kino. Egentlig blir det ikke mulig å gjenta hele det innholdet som har holdt oss samlet i 10 -15 år. Det er vel det som kort kan beskrives som et kv...