ANNE-GRETHES BLOGG

DET KAN IKKE SIES OFTE NOK: POTETER ER NÆRING, HELSE OG SMAK Den er jo ikke til å komme utenom, men allikevel vil  jeg   altså ha variasjon over det temaet. Hver gang jeg bytter poteten ut med forskjellige ting med tomme kalorier og masse karbohydrater, så tenker jeg ut en ny måte jeg kan bruke poteten på. Nei, det ble helt feil. Det er ikke jeg som tenker det ut. Jeg finner fram til det andre har tenkt. Der er jeg veldig god. De surrer i vei Til kokt torsk  passer kokte poteter, men hvis du har hvit fisk, hvit blomkålpure og hvite grønnsaker da trenger du noe med farge på tallerkenen, tenkte jeg. Derfor potetfondant. Oppskrift 1 stor potet pr person smør eller annet bacofett til steking 4 dl kyllingkraft timian  Skrell potetene og skjær ut en ca 4 cm bit på midten av poteten. Slik blir fondanten mest mulig jevn i størrelsen og bitene koker jevnt. Skalkene på enden koker du sammen med blomkål hvis du lager blomkålpuree. Disse bitene steker du i pan...

DER HAR DU SELSKAPSMAT HVOR ALLE BOKSER KRYSSES AV. Så da middagsgjestene var invitert, skjønte jeg at det jeg aller helst ville servere i det middagsselskapet, var kokt torsk.  Da jeg gikk skikkelig i tenkeboksen husket jeg at rotgrønnsaker Julienne hadde jeg prøvd før med hell, og at blomkålpure smakte godt til fisk ved en annen anledning. Derfor kombinerte jeg disse tingene og stekte litt bacon som ble drys set over. Legg til bildetekst Den store brune er potetfondant, tilsliutt drysset jeg over noebn grønne selskapserter for fargens skyld. Grønnsaker som heter Julienne, henspeiler bare på måte de er kuttet på. Små tynne lekre staver. De er sikker tynnere og lekrere hos profesjonelle, men dette er det jeg klarer. Det smakte kjempegodt, og her kommer oppskriften på blomkålpureen. 1 blomkålhode 1-2 små poteter 70-80 gr smør 0,5 dl creme fraich salt og pepper Kok blomkål og poterer slik at de er helt møre, mos dette  med stavmikser  mens det er ...

JEG LIKER Å HENGE UT KLESVASK, MEN I MIDTEN AV NOVEMBER? Den store tunge duken som har tjent oss i hele høst. Den har en herlig varm rustfarve, den er av tykk tungt bomullsstoff. Kjøpt for mange år siden som metervare i nærmeste stoffbutikk og egenhendig kantet med maskin. Den er artig å hente fram, men d en er 140cm x 400 cm lang og vanskelig å tørke og å stryke når det må til. Legg til bildetekst I et anfall av hybris og opptimistisme hang jeg opp dette monstret av en duk, mens jeg tenkte at dette går nok bra. Men selv med +8 C, så var luftfuktigheten så høy og alle vindpust så fraværende.  Etter 30 min ble den hentet inn av en handlekraftig vaktmester og dandert i tørrere og varmere inneområder. Stryketørr på 5-6 t.  Så var den jobben gjort fram til neste høst.

OGom GODE VENNINNERS BIDRAG Vi er inne i den tida av året der behovet for lys og varme er større enn noen gang. Her hos oss er det en liten, bitte liten uenighet om lys ute. Alle her har ikke samme behov for det og det oppstår friksjoner i den hjemlige sværen. Vaktmesteren skjønner ikke helt hvor inderlig ønsket er om lys når adventstida kommer, ikke en uke senere. Vi sier ikke mer, men lys blir det nok.  Det er jo ikke særlig mye mer å si om behovet for pynt heller, det veksler fra person til person det og. Det man kan si noe om er kreativitet, den er noen som har mer av og som bruker førjulstida til å lage fliotte dekorasjoner. Siden det ikke er noe jeg kan, så ser jeg med beundring og misunnelse på dem som kan. Einer og blåbærlyng, det passet en nordlendings hjerte Så enkelt, elegant og vakkert kan det bli hvis man bare kan det. Gaver er godt å få og nå henger denne på vår ytterdør. Den gleder meg hver dag. Så var det det lille problemet med lys i hagen, tro om det ...

KOTELETTER ER JO IKKE AKKURAT TOPPEN AV SPENNENDE CUISINE De er akkurat det de gir seg ut form å være. Allminnelig, gjenkjennelig og litt trauste. Det er dager der det er akkurat det riktige. Det er dager jeg virkelig kjenner at jeg har lyst på en svinekotelett. Helst nakkekoteletter, de er marmorert, blir saftigere og smaker mer.  Legg til bildetekst Tilbehøret kan man jo tillate seg å bruke litt fantasi på. Denne gangen var det sausen.  En paprikasaus som fikk kotelettene til å våken til liv. Potetene  likte og godt å blande seg med denne sausen. Den innehold så mye paprika, hvitløk og løk at jeg hoppet over grønnsaker denne dagen. Du verden for en farge Oppskrift 2 røde paprika 1 shalottløk 4 fedd eller 1/2 hvitløk 3 dråper balsamico 1/2 buljongterning i ca 0,5 dl varmt vann ca 1 dl yoghurt naturell salt og pepper olje til steking Kutt paprikaen i grove biter, legg i ei god, varm panne og brun i 20 min. De skal bli brun og karamellisert. Finhakk...

ER JEG HELT UTE AV TAKT? DET SPØRSMÅLET VIL JEG HELST IKKE SVARE PÅ, MEN KAN SI SÅ MYE AT DET KOMMER AN PÅ........LITT AV HVERT. Når vi nærmer oss slutten av november er nok de fleste av naturens gaver brukt opp, spist enten av mennesker eller dyr. Høsten har jo vært litt i utakt og noen gaver har overlevd. I naboens hage står gamle epletrær som bærer noen helt utrolig, smakfulle epler. Små og flekkete, men de er noen smaksbomber. Her har vi igjen er det bevist,  det er jo ikke størrelsen det kommer an på. I siste liten før snøen kom fikk jeg noen av dem på kjøkkenbenken. Hele familien, begge to, satte i gang med å få dem forvandlet til syltetøy. Og for et syltetøy det ble. Jeg er en søt mons, så syltetøy står alltid på min meny.  Nå jeg må kanskje innrømme at eplemos har aldri vært en av favorittene. Det som får meg i gang med dette er først og fremst utfordringen i å lage noe som smaker godt, kanskje som gaver til noen? Jeg ser og for meg desserten "tilslørte bondepiker...

NÅR MAN BOR ET STED SOM HAR TURTERRENG RETT UT FRA PORTEN. DA ER MAN PRIVELIGERT Når turtilbudet strekker seg fra sjøkanten, skogsområder, ferskvann og fjell, da har man litt å velge i. Alle disse stedene er lett tilgjengelig og det er bare å velge å vrake. Når også turkameratene er flere, da er mulighetene mange. Noen ganger går vi i flere timer, spiser maten ute og lar skravla gå. Utallige verdensproblemer er nå så godt som løst. Vi jobber med flyktningekrisa, men den er tar litt lengere tid. Vi finner nok ut av det. Hvis været er kald og hustrig, så går vi på kino eller kafe. Et par ganger i året spandere vi lunsj på hverandre hjemme. Kjempekoselig. Det er den ene turgruppa mi.  Ja, så er det noen jeg kan få med ut på en søndag, og så er det den gågruppa med mål og mening. De går for livet og helsa et par ganger i uka.  Med en uendelig lang og uvanlig flott og tørr høst, så har turene stått i kø og det har de magiske naturopplevelsene og.  I dag står ei gryte me...